Retten til et verdig liv
Vi i velferdsstaten Norge liker å skryte av at vi tar oss av alle, at vi har sikkerhetsnett som sørger for at også de som faller utenfor av forskjellige årsaker kan klare seg i sine liv. Dette er noe som i de siste årene har begynt å endre seg. Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner, og en del av disse brosetene n kommer som en indirekte følge av arbeidslinjen som de fleste politiske partier har som en rettesnor. Det er ikke det at det er feil at det skal lønne seg å arbeide, den holdningen er fair. Men det er når man begynner å nedprioritere ytelsene til de som ikke kan stå i arbeid, med et implisitt budskap om at dette er noe som skal få disse menneskene ut i arbeid igjen, hvor det begynner å bli feil. Ytelsene til de svakeste i samfunnet har sjelden holdt følge med lønns- og prisøkninger, og har helle ikke blitt justert med tanke på hva det offentlige krever at man skal ha tilgjengelig av utstyr. Alle trenger nå PC og internett for å kunne ha kontakt med offentl